Tanker fra en pedagog.

Nylige tall fra NAV viser at 40 % av økningen i sykefravær skyldes psykisk helse, et begrep som rommer veldig mye. Også hvordan arbeidsforhold påvirker oss psykisk. Tall viser også at bruk av egenmeldinger øker mer enn bruk av sykemeldinger.

Noen tanker fra en pedagog, ansatt i en barnehage;

"På avdelingen jeg jobber er det 4 barn med vedtak, barn med særskilte behov. Flere andre barn venter på vedtak. Men, det er ikke ressurser nok til å ivareta disse barna på en optimal måte. Ikke fordi det er mangel på innsatsvilje hos ansatte, men fordi det er mangel på penger fra politikerne til å gi disse barna det de trenger, fortjener og har krav på. Blant annet i form av nok støttepedagoger, spesialbarnehager og grupper som er tilrettelagt for barn med tunge og kompliserte diagnoser. Vi har barn som ikke klarer å fungere med resten av barnegruppen, barn som ukontrollert skriker, kaster ting rundt seg, barn som biter og slår i ren frustrasjon, barn som vi voksne ikke klarer å nå gjennom til, barn som krever konstant tilsyn og oppfølging. En mental tilstedeværelse som er intens og krevende. I tillegg skal vi også ivareta alle de andre barna, dekke deres behov og følge opp individuelt. Når vi går ut av porten etter endt arbeidsdag, er vi ofte psykisk utslitt. Dette er jobben min, yrket mitt. Et yrke som Tonje Brenna og andre politikere mener har altfor høyt sykefravær. Uten å ta seg bryet med å sette seg inn i hvorfor det er slik."

Kanskje er denne pedagogen med på å dra opp prosenten av sykefravær, og kanskje bruker denne pedagogen noen egenmeldinger i løpet av året for å innhente seg, for å hvile. En nødvendighet for å klare å fortsette i denne jobben. Forståelig nok for vanlige folk, for å bruke Jonas Gahr Støres eget begrep om hvem sin tur det nå var et noe enklere liv.

Tilbake til pedagogen;

"Jeg tenker ofte på situasjonen politikere setter meg og mine kollegaer i. Hvilket paradoks det er. De nekter å bevilge nok penger til de mest sårbare barna, og gi dem et fullverdig tilbud. Men, for dem handler det ikke om barna, det handler om penger, eller rettere sagt, bruke minst mulig penger. Disse barna blir ikke prioritert. Og her kommer paradokset; de samme politikerne som mener jeg og mine kollegaer er altfor mye borte fra jobb, er de samme politikerne, som indirekte gjennom manglende kunnskap, forståelse av yrket og en manglende vilje til å åpne pengesekken for de barna som trenger det mest, sørger for at sykefraværet for de ansatte i barnehagen er høyt. "

Jeg tror magen vrenger seg på de fleste av oss når Brenna og de andre som sliter baken på stortingsstolene, snakker om høyt sykefravær og hvor mye det koster samfunnet. Spesielt når de retter pekefingeren mot enkelte yrker som er svært belastende, psykisk eller fysisk. Eller begge deler. Det er på høy tid at de kommer seg opp fra stortingsstolene, og setter seg inn i hva arbeidslivet og diverse yrker faktisk innebærer og hvilket ansvar de selv har for at noen yrker er svært krevende.

Og, hvis de hadde brukt like mye energi på å finne ut hvorfor noen yrker har høyt sykefravær, som de bruker på å finne ut hvordan de kan kutte i sykelønnsordningen, ville de nok få seg noen overraskelser, og vi andre kunnet ønsket dem velkommen til virkeligheten.