Reisen er like viktig som destinasjonen.
Jeg er ikke den som leser mye dikt og poesi, men jeg har lest nok til at jeg likevel har et dikt som jeg synes er helt nydelig, "Ithaka" av Konstantinos P. Kavafis (1863-1933)
En rask analyse før diktet;
Hovedtemaet i diktet er reisen som en metafor for livet. Ithaka, som representerer målet, drømmen eller ambisjonen, er ikke bare et sted å nå, men en katalysator for reisen. Gjennom reisen opplever man læring, glede og berikelse. Ithaka er derfor både et konkret mål og et symbol på livets mening, som først avsløres i møte med erfaringene underveis. (så kanskje er det slik at vi ikke vet hva meningen med akkurat vårt liv er før vi erfarer og opplever nok, både på godt og vondt)
Referansene til mytiske skapninger som laistergoner, kykloper og Poseidon symboliserer utfordringer og frykt. Kavafis påpeker at disse farene ikke nødvendigvis er i de fysiske omgivelsene våre, men vår egen frykt og indre konflikter. Det er gjennom åndelig ro og et opphøyet sinn at man kan unngå disse farene.(Det kan vi nok alle relatere til, at når våre egne laisteregoner, kykloper og den mektige Poseidion setter i gang, kan vårt indre liv være vanskelig)
Diktet fremhever verdien av reisen fremfor målet. Gjennom skildringen av sommermorgener, fønikiske markeder og egyptiske byer fremhever Kavafis sanselige og intellektuelle rikdommer som noe som gir livet mening. Oppdagelsene er både fysiske og metaforiske, og symboliserer personlig vekst, kunnskap og erfaring. (Må skyte inn at når jeg leser denne delen, så er det som om jeg er en del av myldret på de føniske markedene og som om jeg kan kjenne at sommermorgenen stryker på meg på kinnet og vekker meg.)
Ithaka gir reisen en retning, men når man når målet, oppdager man at det ikke er selve destinasjonen som betyr mest. Den opprinnelige drømmen er kanskje "fattig", men den har oppfylt sin hensikt ved å gi oss en grunn til å oppleve livet. Her ligger en eksistensiell innsikt: meningen med livet finnes ikke i et enkelt mål, men i veien mot det. (Ikke alltid så enkelt å leve etter, men likevel verdt å ha i bakhodet)
Hvis jeg skal våge meg på en konklusjon, så tenker jeg at "Ithaka" er et tidløst dikt som oppmuntrer oss til å verdsette reisen som en essensiell del av livet. Det minner oss om at livets mål ikke er å nå en bestemt destinasjon, men å samle visdom, erfaring og legge merke til det vakre rundt oss underveis. Umulig å ikke bli litt filosofisk og reflektere over livet, hverdagen vår, og hva som egentlig betyr noe, synes jeg.
Nok snakk om diktet. Her er det, så kan du bedømme selv;
"Når du drar ut med kurs for Ithaka,
måtte din reise bli lang,
full av eventyr, full av oppdagelser.
Frykt ikke laistrugoner og kykloper,
ei heller den rasende Poseidon;
for du vil ikke møte dem på din vei
hvis du lar tanken stige
og velvalgte følelser fylle ditt sinn og din kropp.
Laistrugoner og kykloper
og den rasende Poseidon vil du ikke møte
med mindre du trekkes med dem i din sjel,
med mindre din sjel stiller dem opp foran deg.
Jeg håper at din vei vil bli lang,
og at du mang en sommermorgen
til din store glede, med uventet fryd
vil seile inn i havner du aldri har sett før;
at du vil besøke fønikiske markeder
og få med deg de kostelige varene,
perlemor og korall, ambra og ibenholt
og alle slags deilige dufter,
så mange deilige dufter du bare kan;
at du vil våge deg videre
til mang en egyptisk by for å lære
og atter lære av de vise.
Du må alltid ha Ithaka i tankene.
Det er tross alt der du skal havne til slutt.
Men forhast deg for all del ikke.
La helst reisen vare i mange år,
til du i moden alder ankrer opp ved øya,
beriket av alt du har fått med deg på veien.
Du håpet aldri at Ithaka ville gi deg rikdommer.
Ithaka har gitt deg den herlige reisen.
Uten Ithaka ville du ikke ha lagt ut på den.
Øya har ikke mer å gi deg nå.
Selv om du finner den fattig,
har Ithaka ikke skuffet deg.
Nå som du er blitt så klok,
så full av erfaring
vil du ha forstått hva Ithaka betyr."
Forresten, litt enkel, men viktig livsvisdom kan man også få av en countrysang, nærmere bestemt Kenny Rogers "The gambler".
"You've got to know when to hold 'em
Know when to fold 'em
Know when to walk away
And know when to run
You never count your money
When you're sittin' at the table
There'll be time enough for countin'
When the dealin's done
Every gambler knows
That the secret to survivin'
Is knowin' what to throw away
And knowin' what to keep
'Cause every hand's a winner
And every hand's a loser
And the best that you can hope for
Is to die in your sleep"
To ulike sjangre, men livet består jo av ulike sjangre. Hva vi foretrekker, kommer an på livssituasjonen vi er i.