NAV krever kontoutskrift, men til hvilket formål?

NAV kan kreve kontoutskrift i forbindelse med behandling av søknad om sosialhjelp. Men formålet bak dette dokumentasjonskravet er uklart. Det som derimot er klart er at søkere som må levere inn kontoutskrift føler at dette er personopplysninger som føles invaderende å gi ut. Med andre ord, ydmykende og nedverdigende.

Det kan ikke være slik at det skal være opp til NAV å bestemme om et menneske har handlet for mye på KIWI eller kjøpt en unødvendig genser på HM. En kontoutskrift forteller ingenting om hverdagen og hvilke prioriteringer som ligger bak et innkjøp. Det eneste NAV oppnår med et dokumentasjonskrav som dette, er å gjøre det enda vanskeligere å søke om sosialhjelp i en akutt situasjon fordi søkeren må forklare og forsvare seg, og ender opp med å føle seg enda mindre og mer sårbar. Men det er kanskje nettopp det som er formålet, nemlig å gjøre terskelen så høy for å be om hjelp at de aller færreste orker å gå gjennom det. De velger heller kortsiktige løsninger, for eksempel kredittlån, som på sikt selvfølgelig vil skape mer økonomiske vansker.

På Dagsnytt 18, 22 januar, sa NAV-direktør Hans Christian Holte at i veilederen til ansatte i NAV var kontoutskrift, ikke et krav, men at bruk av skjønn og tillit til søkeren var det viktigste. Merkelig nok er dette likevel altfor ofte totalt fraværende når et menneske, som en siste utvei, søker hjelp hos NAV. Holte sa også at søkere ikke skal bli nektet sosialhjelp selv om de sier ifra og stiller spørsmål til kontoutskrift som et dokumentasjonskrav. Det gjenstår å se. Det kan jo virke som om NAV har et avslappet forhold til både hva sjefen deres sier og hva veilederen sier om hvordan de skal behandle sårbare og fortvilede mennesker som trenger hjelp.

(Publisert i Klassekampen 03/02-25)