Et nytt år med håp, humor og realitetsbriller.

Snart legger vi 2024 bak oss, og stuper, snubler, rusler, hopper eller hinker inn i et nytt år. Jeg vet ikke om det nye året blir noe bedre enn det forrige, men jeg vet hva jeg ikke vil ha mer av, i alle fall. Og hva jeg vil ha mer av.

Jeg vil ikke ha mer av renteøkninger, økning av beløpet man må ha for å få frikort for legebesøk og medisiner, og prisøkninger på mat. Og, selvfølgelig, økning av strømpriser er heller ikke noe å hige etter. For å nevne noe. En kopp filtermalt kaffe, traktet på ditt eget kjøkken, kan koste skjorta, når strømprisene tar helt av. Men, på den annen side, betaler man med skjorta, blir det et mindre klesplagg å vaske, og jo mindre man vasker, jo bedre, sånn strømprismessig. Apropos økning, jeg vil helst slippe å høre regjeringen skryte av at de har økt barnetrygden, noe som slett ikke hjelper de som ikke har barn. Småbarns familier er de som tydeligvis har det tøffest, økonomisk. Åpenbart så er det ingen politikere som har tenåringer i heimen, eller unge voksne. Da ville de visst at de koster penger, masse penger. Jo eldre, jo dyrere.

Og, hva vil jeg ha mer av, da? Jo, jeg vil ha mer av politikere som vet hva de snakker om. Politikere som lytter til mennesker som lever et helt vanlig liv, men også til mennesker som lever et uvanlig liv. Mennesker som erfarer hvordan disse reglene som politikere har bestemt, faktisk påvirker hverdagen deres.

Jeg vil ha mer spillerom for å ytre oss, mene noe, uten at andre skal føle seg angrepet og krenket, og forsøke å kneble meninger som ikke er lik deres egen. Jeg vil ha mer aksept for at vi ikke trenger å være enige med hverandre i alt, og at uenighet ikke utelukker å vise toleranse. Jeg er uenig i hva du gjør, men jeg aksepterer deg likevel-holdning må være innafor, synes jeg. Jeg vil at mer penger skal nå de som er mest utsatt og sårbare i landet vårt. Enten det er uføre, minstepensjonister eller barn med ulike diagnoser slik at det kan få et verdig liv. Nei, man føler ingen verdighet når det ikke er penger til å leve, kun eksistere. Nei, det er ingen verdighet for barn som ikke har tilrettelagte tilbud og nok kompetanse rundt seg til å få dem opp og frem. Jeg vil ha mer av at politikere kommer og ser virkeligheten i hvitøyet, i barnehager og på skoler, ikke illusjonen som ansatte tryller frem for anledningen.

Å gå inn i et nytt år kan føles som å stå på toppen av en sklie uten helt å vite hvor bratt den er. Men en ting er ganske sikkert; kjedelig blir det neppe. Så når vi nå hinker (eller stuper, avhengig av dagsformen) inn i 2025, kan vi jo prøve å ta med oss både en god dose humor og troen på at ting kan bli bedre.

Renteøkninger, strømpriser og kaffe til prisen av et mindre lån er kanskje ikke noe vi kan kontrollere helt, men vi kan velge å se det absurde i situasjonen – og kanskje le litt mens vi setter på den filterkaffen. Tross alt, vi lever i et land hvor vi bruker strøm for å tørke klær som allerede er våte av regn. Det er jo litt humor i det, hvis man tenker seg om og legger godviljen til.

Og når det gjelder politikere, håper jeg at 2025 er året hvor de endelig tar på seg "realitetsbrillene" og lytter til mennesker – enten de lever vanlige eller uvanlige liv. Kanskje de til og med oppdager at tenåringer ikke bare vokser i høyden, men også i kostnader.

Jeg ønsker dere alle et år fylt med litt mindre "strømangst" og litt mer forståelse for hverandre, både i små og store ting. Kanskje 2025 blir året hvor vi begynner å heie på hverandre i stedet for å hakke på hverandre – og hvor politikerne endelig innser at det er forskjell mellom teori og praksis.

Godt nytt år!