I relasjoner er det helt naturlig (og menneskelig) å ha motstridende følelser. Det går helt fint an å elske noen, samtidig som vi misliker visse aspekter ved oppførselen og visse egenskaper. Det opplever vi oftest med mennesker som står oss nære, som for eksempel partner og familie.
Vi har alle noen såkalte negative egenskaper ved oss, og ofte tenker vi på disse som utelukkende noe dårlig. Men, vi kan snu på det slik at det også blir noe positivt, til egenskaper som er bra og til hjelp for oss selv. Og andre.
Når vi får kritikk, hender det at vårt første instinkt er å gå til motangrep, verbalt altså. Det er en følelsesmessig forsvarsmekanisme. Hvorfor er det slik, egentlig? Og, hva kan vi gjøre for å forstå oss selv bedre slik at vi kan endre litt på reaksjonsmåten vår?
Påstanden om at motgang gjør deg sterk er noe vi ofte hører. Og kanskje noe vi også sier til andre (og til oss selv), som en form for trøst når livet virkelig butter i mot. Men hva betyr det egentlig, og er det sant?