Jeg er ikke den som leser mye dikt og poesi, men jeg har lest nok til at jeg likevel har et dikt som jeg synes er helt nydelig, "Ithaka" av Konstantinos P. Kavafis (1863-1933)
Snart legger vi 2024 bak oss, og stuper, snubler, rusler, hopper eller hinker inn i et nytt år. Jeg vet ikke om det nye året blir noe bedre enn det forrige, men jeg vet hva jeg ikke vil ha mer av, i alle fall. Og hva jeg vil ha mer av.
"Mennesker legger planer, og Gud ler" er visstnok et jiddisk ordtak. Om det stemmer, skal jeg ikke ha noen formening om, men jeg skal innrømme at jeg i alle fall ikke ler når livet tar en helt annen retning enn det jeg så for meg. Og jeg skal også innrømme at det tar lang tid før jeg klarer å lande...
Så brøt forhandlingene om ny IA-avtale sammen, og vi må forholde oss til enda mer usikkerhet om sykelønnsordningen og hva som skjer økonomisk når vi er så uheldige å bli syke.